Verdens billigste bensin

I Norge i dag er bensinprisene til å få bakover-sveis av. Prisen for å fylle bensin eller diesel rundt om på de fleste bensinstasjonene koster omkring 13 kroner. Hvis man i dag skal fylle opp en tank på ca 45 liter, brenner lommeboka for da må en svi av nærmere 700 kroner. Dette er helt utrolig med tanke på at prisen per literen før var på ca 6 kroner. På nettsiden til dagbladet står det en artikkel om verdens billigste bensin. Og det er helt utrolig at det kan være så stor forskjell på bensinen i noen land.

Den billige bensinen koster hele 60 øre per liter og kan kjøpes i Venezuela. Mange av nabolandene benytter seg av denne billige bensinen og reiser over grensa for å betale mindre. Men med tanke på at prisen per liter er så dyr i Norge er fordi at Norge skal ha drivstoffavgifter. Og hvis man ser i forhold til hvor mye nordmenn og venezuelanere kjører bil, kan man fort se grunnen til høye priser. De høye prisene fører til at flere og flere mennesker blir mer kresen på bilbruket, og kan føre til mindre forurensning på denne fronten. Så de ekstremt høye prisene har sine grunner, selv om det første som slår deg er at det ikke er menneskelig å betale så mye for drivstoff. Derfor råder jeg alle førere at neste gang dere skal kjøpe bensin eller diesel så er det ikke regjeringen som er teit, men at det er for klimaet.

 

Reklame - Påvirker det meg?

Reklame er noe en bruker for å komme ut til folket. Selve ordet reklame betyr å rope. Så det forskjellige bedrifter gjør for å få frem de nye produktene sine, reklamerer de om de. De bruker masse virkemudler og retter dem ret mot deg hvor enn du går. Reklame finnes over alt, og det er ikke en dag som går uten at vi ser reklame. Jeg skal nå ta for meg to forskjellige reklamer og tolke dem. Jeg har valgt ut "Doffen har daua" for Rema 1000 og "Rømme hjemmefra" for Norvegia.

Førsteinntrykk
Rema 1000: Mitt første inntrykk av denne reklamen er at jeg blir interissert i hva den skal få frem. Dette er fordi en kan kjenne seg igjen i situasjonen, og man lurer på hva som kommer til å skje videre fra første bilde der du ser den lille gutten og doffen som har daua.

Norveiga: Første inntrykk er at man smiler av den lille jenta som skal rømme hjemmefra. Man har lyst til å se hva som skjer. I tillegg synes man det blir morsomt at foreldrene skjønner at dette bare er tull.

Kommunikasjonssammenhengen
Rema 1000 reklamerer for hva som er enklest å gjøre og Norvegia reklamerer for en tøff hverdag. Hver av reklamene prøver å nå frem til familier ved å filme forskjellige familie situasjoner. Ved å få familier til å kjenne seg igjen, for så å få frem deres produkt inne i reklamen. Produktet vil legge seg i underbevistheten.

Beskrivelse
Rema 1000:
Reklamen viser en helt vanelig familie om morgenen, stressa som en helt annen familie. Men så oppstår det et problem hvor den lille gutten ser hans døde gullfisk. Moren prøver å dekke over hele problemet, men når søsteren spørr hva som skjer da lillebroren sier akkurat som det er - "Doffen har daua".

Norvegia:
Reklamen viser en jente som har pakket sakene sine, for å rømme hjemmefra. Faren og moren står ved døra og vinker datteren sin hade. Så ser man at datteren lengter tilbake til familien sin. Så lister hun seg inn igjen og foreldrene finner henne mens hun spiser Norvegia.

Tolkning

1. Blikkfanget/Stoppeffekten: Øynene mine fester seg først på situasjonen mellom familie medlemedlemmene.
2. Bildespråk: Bildene viser at det er et problem, men samtidig at dette er noe de ikke har lyst til å gjøre det de er på vei til å gjøre.
3. Grafisk språk/layout: Reklamen har ingen spesielle farger eller utsnitt i starten. Kun på slutten da navnet til bedriften blir mer understreket med sterke farger og uthevet skrift.
4. Lesbarhet: Den er veldig lettlest, grunnet lite skrift og korte, fulstendige setniger.
5. Språklige virkemidler:

• Ord: Vanlige norske ord i Norvegia reklamen, ikke noe spesiellt. Mens i Rema 1000er det litt slang i sprket.
• Apellativt språk: Begge reklamene har apellativt språk. Noen eksempler er "Jeg tror kanskje doffen er litt sliten" og "Jeg kommer aldri tilbake".
• Infromativt språk: I Rema 1000 er det ingen skjult argumentasjon, mens i Norvegia har vi skjult argumentasjon i starten. - Jenta: "Jeg kommer aldri tilbake". - Foreldrene: "Du får skrive et kort da". - Jenta: "Du får skrive et kort selv, surpomp".
• Slagord/ Ordspill: Ingen spesiell.
• Humor: I Norvegia er det humor når gutten har skjønt hva som har skjedd.
• Rim og rytme: Ingen spesiell.
• Gjentagelser: Når jenta gjentar faren sin.
• Kontrast: Ingen spesiell.
• Språkelige bilder: Ingen spesiell

Budskap

Rema 1000: I denne reklamen er budskapet at det enkleste er ofte det beste. At man bare skal si det som det er.

Norvegia: Budskapet i reklamen er at det kan være en tøff hverdag, men man vil finne en måte å fikse alt på.

Vurdering

Rema 1000: Reklamen til Rema er bra. den har humor og alle kan kjenne seg igjen i slike situasjoner. Jeg synes det ikke er noe å forandre på denne reklamen, fordi bedriften får frem budskapet og hvilke butikk som står bak.

Norvegia: Reklamen til Norvegia er veldig bra, den får frem budsklapet sitt samtidig som at den får frem produket.

Olav H. Hauge

Olav H. Hauge ble født i Ulvik, Hardanger den 18. August i 1908. Han var en norsk forfatter og en av de viktigste lyrikerne i den modernistiske tradisjonen på 1900-tallet. Han bodde hele livet i Hardanger og var utdannet gartner og drev sin egen frukthage.

Siden han var lyriker i den modernistiske tiden, preget dette hans skrivning. Det som er spesielt med lyrikken til Hauge er Hardanger-landskapet og naturen er veldig tydelig. Til tross for dette har diktene et internasjonalt preg. Selv om Hauge ikke hadde studert lyrikk eller litteratur, viste han mye innen dette området. Han hentet masse inspirasjon til sin egen dikting fra kinesiske diktere.

Han har gitt ut flere samlinger. Noen kjente er Glør i oska, På ørnetuva (preget av modernistisk språk) og Dropar i austavind.

Måten vi jobbet på med lyrikerne hadde sine negative og positive sider. Det poritive var at en kunne lettere reflektere og være spontan fordi stoffet satt fortsatt ferskt i hodet. Det negative var at en ikke fikk nokk tid til å lære seg stoffet man skulle si, og ikke gjort presentasjonen helt ferdig.